Biometri og identitet - nye utfordringer og muligheter

Rapportene finner du her:

• Biometri og identitet - utfordringer og nye muligheter for utlendingsforvaltningen (rapport)
• Biometri og identitet - utfordringer og nye muligheter for utlendingsforvaltningen (enkeltsider)

Biometri er et viktig virkemiddel i arbeidet med å avklare identitet. Biometri er et tiltak som har blitt tatt i bruk på migrasjonsområdet i flere land. I dette prosjektet har Nasjonalt ID-senter undersøkt i hvilken grad biometri kan utnyttes bedre i norsk utlendingsforvaltning. Nasjonalt ID-senters undersøkelser viser at politiet og utlendingsforvaltningen kan bruke biometri på en bedre måte enn i dag. Det er rom for å lagre biometri i større grad, og vi kan utnytte de biometriske systemene bedre. Det kan dreie seg om bedre utnyttelse av eksisterende databaser, større grad av sentral lagring av biometri og bedre opplæring i opptak, lagring og søk i biometriske systemer. 

I Schengen-området er det innført flere biometriske systemer. Biometri av asylsøkere blir lagret i Eurodac, som ble opprettet i 2003. I 2010 ble det innført biometri i oppholdskort som utstedes til utlendinger som får oppholdstillatelse. Fra oktober 2011 ble fingeravtrykk og bilde av visumpliktige som reiser til Norge og 26 andre europeiske land, lagret i en sentral database i EU: Visa Information System (VIS). Nyere pass inneholder biometri i form av foto og fingeravtrykk som kan leses elektronisk (ePass).

I denne rapporten beskriver vi regelverk, rutiner og praksis i førstelinjen til politiet og utenrikstjenesten. Vi presenterer de viktigste biometriske systemene i bruk i norsk utlendingsforvaltning, ser nærmere på de tekniske aspektene, og går gjennom reglene for opptak, lagring og søk.

Vi har kartlagt praksis når det gjelder bruk av biometri for identifiserings- og verifiseringsformål gjennom intervjuer med ulike politidistrikter, særorgan og grensekontroll nasjonalt. I tillegg har vi forespurt syv internasjonale aktører om opptak og lagring av biometri i visum- og oppholdssaker.

Gjennom kartleggingen har vi gjort funn som tilsier at politiet ikke fullt ut bruker den muligheten de har til å registrere og foreta søk i flere saker der identiteten ikke er fastlagt. Spesielt gjelder dette i søknader om oppholdstillatelse. Større grad av sentral lagring av biometri vil gi en gevinst i identitetsarbeidet, blant annet ved at det er lettere å kontrollere om en person oppholder seg i landet under flere identiteter. Nasjonalt ID-senter anbefaler å opprette en nasjonal database for å lagre biometri i alle utlendingssaker. 

I utlendingsdatabasen (UDB) er det lagret ansiktsfoto av alle som har søkt visum, oppholdstillatelse eller beskyttelse i Norge. Nasjonalt ID-senter foreslår et pilotprosjekt for å utrede og undersøke mulighetene for å sammenligne foto i denne databasen.
De ansatte i førstelinjen ønsker seg mer opplæring og bedre rutinebeskrivelser i sakshåndtering, regelverk og bruk av utstyr. Nasjonalt ID-senter mener at opplæringsarbeidet i politiet og utenrikstjenesten bør styrkes.

Betingelsene for å kunne gjennomføre en effektiv utlendingskontroll bør bli bedre. Nasjonalt ID-senter foreslår et pilotprosjekt der man prøver ut håndholdte mobile enheter som kan brukes til å kontrollere biometri i operativ tjeneste i politiet.