Evaluering av Nasjonalt ID-senter

16. august i 2010 satt jeg meg ned ved et skrivebord i lokalene til Politiets utlendingsenhet. Sommeren hadde jeg sammen med medarbeidere i PU brukt til å starte prosessen for rekruttering av medarbeidere som skulle skje denne høsten.  Vi skulle åpne Nasjonalt Identitets- og dokumentasjonssenter 15. november. Daværende justisminister Storberget stod for åpningen.

Heldigvis hadde vi gode grunnlagsdokumenter. En rekke arbeidsgrupper hadde uttalt seg om nødvendigheten av å etablere et ID-senter for utlendingsforvaltningen som kunne heve nivået på identifikasjonsarbeidet og styrke id-arbeidet generelt i utlendingsforvaltningen og politiet. Argumentene stod kort sagt i kø fra mange hold, også fra politikerne om at NID skulle etableres. Alle var enige i etableringen.

Vi var organisert som en faglig selvstendig avdeling i PU med utnyttelse av den administrative kapasiteten de hadde, - helt til vi åpnet 15. november. Da kom instruksen for NID fra Justisdepartementet som fortalte at vi var organisert under Politidirektoratet som et faglig selvstendig forvaltnings- og ekspertorgan.

En måned tidligere hadde vi sendt et omfattende informasjons- og høringsbrev ut til utlendingsforvaltningen og deler av politiet. Vi orienterte om føringer, status og planer og bad om innspill på konkrete spørsmål og vurderinger.  Vi fikk mange svar som ble sydd sammen med de føringene som lå der. Arbeidet den gangen har vært førende for den videre utviklingen av NID.

Med dette som bakgrunn vil jeg orientere om hva NID har jobbet med i løpet av to og et halvt år, gi noen betraktninger om våre erfaringer og hva vi tenker om veien videre.

I vinter byttet vi navn fra Nasjonalt Identitets- og dokumentasjonssenter, forkortet NID, til Nasjonalt ID-senter. Jeg vil heretter kun benytte Nasjonalt ID-senter:

Hva vi har utrettet
Vår web-side Nidsenter.no ble åpnet av statssekretær Pål Lønseth ved vår ettårsmarkering 15. november i 2011. Den har utviklet seg til å bli et ettertraktet nettsted med brukere fra over 70 nasjoner og vi har tatt mål av oss i år at det skal være minst 25000 ulike brukere av portalen. Nettstedet inneholder informasjon om og gir tilgang til referansedatabasene Prado, Discs, IFado og Edison TD, dokumentdatabaser som brukes over store deler av verden. Documentchecker er også en database som vi tilgjengeliggjør. I Edison er vi også partnere og representert i styret sammen med myndigheter fra flere kontinenter.

I portalen finner vi også alerts, som er varsler om dokumenter og forfalskninger fra hele verden, rapporter, nyheter, prosjektrom og ikke minst vår nye satsing e-læring. Profesjonelt, effektivt og ettertraktet. En smart måte å gjennomføre kompetanseheving på. For øvrig speiles portalen på engelsk siden vi har svært mange internasjonale brukere gjennom utenrikstjenesten, og har du behov for å bruke portalen utenfor kontoret kan informasjonen som ligger der hentes fram på smart-telefon eller nettbrett. Kompetansedelingsportalen i politiet KO:DE er selvsagt en samarbeidspartner i denne informasjonsutvekslingen.

Vi erfarte fort at det var knapphet på dokumentgranskere. Det er en utfordring å etablere et ekspertorgan uten eksperter. Vi lette utenlands og kapret til slutt Ed von Arragon fra Nederland som begynte hos oss 1. august i fjor. Vi ønsket heller ikke å konkurrere om dokumentgranskere fra eksisterende fagmiljøer på Gardermoen, PU eller Kripos. Derfor fant vi ut at vi måtte utdanne noen nye. Vi satte i gang dok8,- 8 håndplukkede, engasjerte og egnede personer som startet på en omfattende utdanningsplan over to år. 15. august kl 0900 er de klare med arbeidstittel dokumentgransker. En kapasitetsøkning for dokumentundersøkelser, men også innenfor opplæringsvirksomhet og id- arbeid generelt vil disse nye medarbeiderne utgjøre en betydelig ressurs.

Opplæringen av dok 8 har ikke bare vært krevende. Den har også gitt effekten at mange andre dokumentgranskere og id-arbeidere fra utlendingsforvaltningen og politiet har blitt invitert til å delta på kurs, forelesninger og en rekke andre opplæringstiltak. Fagpersoner er på denne måten blitt spleiset sammen og kompetansemiljøer og nettverk er blitt etablert. I disse dager har vi for eksempel to tjenestepersoner fra Oslo politidistrikt hos oss som skal få nødvendig innføring for å gjøre grunnleggende dokumentundersøkelser i politidistriktet.

Ordninger knyttet til spesimensamlinger og ulike referansearkiver er også iverksatt og utvikles stadig. Sammen med et topp moderne laboratorium med utstyr av ypperste klasse tør jeg si at over sommeren er vi for alvor klare til å ta imot enkeltsaker for dokumentundersøkelser fra utlendingsforvaltningen og politiet. UDI har nå utarbeidet instruks for oversendelse av enkeltsaker til oss og i forrige uke hadde vi møte med toppledelsen i UNE for å etablere sikre ordninger for undersøkelser av saker derfra.

Noe av det første vi som ID-senter gjorde av undersøkelser var det såkalte kartleggingsprosjektet. Vi spurte utlendingsforvaltningen og politiet hva de mente det var størst behov for oss å sette i gang med.  Vi fikk mange svar og det var to forhold som pekte seg ut; Opplæring og veiledning innen identitetsspørsmål og dokumenter samt avklaring av spørsmål knyttet til biometri. Derfor startet vi opplæringsprosjektet og biometriprosjektet.

 Utenrikstjenesten og politiet har fått mest oppmerksomhet når det gjelder kompetanseheving og ulike opplæringstiltak til forskjellige målgrupper. Vi har deltatt på regionsamlinger for utenrikstjenesten og besøkt en rekke utenriksstasjoner og drevet opplæring i dokumentundersøkelser, taktisk dokumentkontroll , regelverk og bruk av teknisk utstyr som passlesere og enkle undersøkelseshjelpemidler. For politiet skal vi innen 2013 ha gjennomført opplæring over en dag i taktisk dokumentkontroll i alle landets politidistrikter en eller flere ganger. Ca 600 tjenestepersoner vil da være briefet opp på dette temaet.

Skattedirektoratet, Skatt øst, Samordna opptak, Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, Politihøgskolen, Norsk Organ for kvalitet i utdanningen NOKUT og Universitetet i Oslo er noen av de aktørene utenfor utlendingsforvaltningen som vi har hjulpet med kompetanseheving i dokumentundersøkelser og id- spørsmål.

Så kom Biometrirapporten i vinter. Den fikk stor oppmerksomhet både i media og rundt i ulike fagmiljøer. Jeg tør karakterisere den som god og nyttig, i alle fall har tilbakemeldingene sagt det. Nå gjenstår oppfølgingen. Vi har i kjølvannet av biometriprosjektet startet et ansiktsgjenkjenningsprosjekt som mange vil være med på og gleder seg til resultater av. Utfordringen vår og som Politidirektoratet bemerker i sitt innspill er at vi kun gir anbefalinger. Oppfølging av våre anbefalinger må gjøres av dem vi mener har ansvaret. Konkret i våre anbefalinger foreslår vi at Nasjonalt ID-senter aktivt kan bidra i etablering av verifiseringsarbeidet ved ambassaden i Amman. Hospitanter fra oss kan være effektive tiltak i mange sammenhenger. Vi har internt allerede tilrettelagt for at noen av våre medarbeidere må påregne hospiteringsoppgaver her i Norge og i utlandet.

Brukerforum har endret seg siden omtalen i evalueringsrapporten fase 1. Brukerforum tror jeg inntil videre har funnet sin form. Aktiviteten er i hovedsak knyttet opp mot virksomhetsplanlegging og spørsmålet om hva Nasjonalt ID-senter kan gjøre for utlendingsforvaltningen og politiet. Store deler av oktober i fjor brukte vi til særmøter med hver og en organisasjon som er representert i Brukerforum for å komme fram til hvilke behov og ønsker de ulike aktørene hadde for vår bistand. Seneste møte hadde vi 4. april i år. Neste møte skal gjennomføres i slutten av august, deretter i oktober og slutten av november, i alt 3 møter pluss særmøter. Møtefrekvensen er vi blitt enige om og er tilpasset styringshjulet, altså i takt med etatsledelsen Politidirektoratet utfører.

Irakprosjektrapporten med tilhørende dokumentrapport, Somaliarapporten, utvikling av en id-database, analyse av omfanget av falske dokumenter i Norge, konferanser herunder International Fraud Conference 2013 som vi arrangerer i samarbeid med Kripos i Oslo i september, ID-seminar i samarbeid med PU og Kripos til neste uke er alle prosjekter og aktiviteter som er kommet fram som nyttige for forskjellige målgrupper i departementer, utlendingsforvaltningen og politiet. Evalueringsprosjektet som også pågår er et oppdrag Justisdepartementet har gitt oss.

Evalueringsprosjektet legger fram i sommer den første av fire delrapporter. Rapporten omhandler Utenrikstjenestens og Oslo og Agder politidistrikter. Som eksempel sendte vi ut questback spørsmål til 2809 e-postadresser og intervjuet flere titalls personer som grunnlag for vår rapport. Evalueringsprosjektets styringsgruppe består av ledere fra organisasjonene som skal evalueres. Til høsten skal  ID-arbeidet i UDI og PU evalueres.

Med alle aktivitetene vi holder på med blir vi selvsagt fornøyde når UDI skriver i sitt innspill til dette møtet at «UDI anser at NID i større grad en tidligere har blitt et ledende fagmiljø innenfor en rekke temaer knyttet til ID-problematikk, og håper at denne utviklingen fortsetter». Likeledes blir vi tilfredse når Utenriksdepartementet skriver at «Utenriksdepartementet opplever at NID i all hovedsak har forutsetningene som trengs for å utføre hovedoppgavene som er gitt senteret.»

Oslo politidistrikt skriver at de «er meget godt fornøyd med kvaliteten på de tjenestene som er levert av Nasjonalt ID-senter» og at grensegangen mellom senteret og politidistriktet er klar hva gjelder kontroll av dokumenter.  Romerike politidistrikt som vi samhandler mye med gjør oss også tilfreds når de skriver «Når Romerike politidistrikt har valgt å benytte Nasjonalt ID-senter, skyldes dette den «fristilte» rollen senteret har. Det ansees som viktig å ha en instans som har ressurser til å kommunisere med politi, Arbeidstilsynet og andre instanser i tverretatlige problemstillinger. ID-senteret har dyktige medarbeidere og svært oppdatert teknisk utstyr».

Internasjonalt har vi også brukt mye krefter. Samarbeidsavtaler med ID- og dokumentmiljøer i England og Nederland, deltagelser på regionale samlinger i utenrikstjenesten i flere land, skaffet informasjon og kontakter gjennom internasjonale konferanser, vi har faste representanter i internasjonale fagmiljøer og utvalg og ser nytten av å ha blikket vendt ut i verden siden mye utviklingsarbeid foregår der ute. Biometriforum, et internasjonalt nettverk har møter hos oss to ganger i året og når det gjelder utviklingsarbeid har vi etablert nær kontakt med Biometrilabben og forskningsmiljøet på Høgskolen i Gjøvik, et samarbeid som synes å forsterke seg i tiden som kommer.  I tillegg deltar vi i referansegrupper og arbeidsgrupper i flere prosjekter her hjemme.

Våre erfaringer på området
Vi har erfart at id-spørsmål ikke bare er gjeldende for utlendingsforvaltningen. ID er et fagområde i kraftig vekst og har innvirkning på mange aktører i samfunnet. Dagens ordninger er mye basert på tillit. Blant annet gjennom globaliseringen og åpne grenser i Europa ser vi at tilliten settes på prøve her i Norge. Dessverre benytter alt for mange seg av denne tilliten til å jukse. Fokus på ID i utlendingsforvaltningen synes å ha kommet lenger enn i mange andre organisasjoner og samfunnsaktører her hjemme. Vi pekte konkret på noen av utfordringene i Biometrirapporten, men vi erfarer som for eksempel gjennom samarbeid med Romerike politidistrikt at Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene, Skatteetaten herunder Folkeregisteret har mange oppgaver å løse. Før ferien skal vi ha møte med direktøren i Arbeidstilsynet for å se om vi kan være behjelpelig med å rette på forholdene. Tilsvarende vil vi henvende oss til Brønnøysundregistrene.  NAV og ID-juks kjenner vi alle til gjennom mediene, falske vitnemål og attester, førerkort og falske pass er også med på å rokke ved tilliten i samfunnet.

På bakgrunn av våre erfaringer og samarbeid vil vi ta initiativ til å anbefale Justis- og beredskapsdepartementet om å utarbeide en NOU med påfølgende stortingsmelding om de samfunnsmessige utfordringene vi har på ID-området.

Innenfor utlendingsforvaltningen og politiet opplever vi noen av de samme utfordringene. ID har ikke vært et fremtredende tema. Det er i ferd med å bli tatt mer på alvor gjennom rutineforbedringer, kompetanseheving og informasjonsflyt og koordinering på tvers av etatene. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

Veien videre
Nasjonalt ID-senter har utarbeidet sin strategiplan for de neste fem årene. Planen er i tråd med vår instruks,  ønsker fra utlendingsforvaltningen og hva vi i Nasjonalt ID-senter mener er riktige prioriteringer nå i første omgang for å gjøre utlendingsforvaltningen og politiet bedre til å utføre deres oppgaver knyttet til ID.

 Vår første strategi er å styrke ID-kompetansen i utlendingsforvaltningen, politiet og andre viktige samfunnsaktører som har ID-utfordringer. Vår andre strategi er å utvikle metoder for ID-fastsettelse. Her vil vi se på biometriske løsninger, forsøke å forbedre eksisterende metoder og samhandle med fagmiljøer for å utvikle nye. Som nummer tre skal vi vurdere dokumenters ekthet. Vi skal behandle enkeltsaker og prioritere de vanskeligste først. Gjennom volum av saker vil vi kunne si noe om trender, utarbeide referansemateriale, produsere alerts, vedlikeholde egen kompetanse og informere om våre funn til våre samarbeidende parter. Som den fjerde strategien skal vi utarbeide analyser. Det er en særlig utfordring uten tilgang til datasystemer som utlendingsforvaltningen og politiet disponerer. For å kunne utføre analyser og utarbeide statistikk for å kunne bistå myndighetene i blant annet regelverks- og politikkutformingen er vi avhengige av informasjon. I evalueringsrapporten for fase 1 er dette nøye redegjort for med klare anbefalinger om å gi Nasjonalt ID-senter nødvendige data tilganger for å få løst de oppgavene som er forventet av oss.

UDI i samarbeid med Politidirektoratet utarbeider en konsepvalgutredning for IKT-systemer i utlendingsforvaltningen. Vi har i vinter levert vår behovsanalyse. Vår behovsanalyse tar utgangspunkt i våre mål, hovedoppgaver, instruks og strategiplan og handler om de sentrale oppgavene knyttet til ID-arbeid hvor vårt behov for systemstøtte  er analysert i en framtidig løsning. Analysen er gjort både med tanke på dagens situasjon og framtidig ID-arbeid i utlendingsforvaltningen. Vi har blant annet av Politidirektoratet og UDI fått gode tilbakemeldinger på behovsanalysen. Det blir for omfattende å gå inn i den her, men konklusjonen er klar; Skal Nasjonalt ID-senter få utført sine forventede oppgaver må det legges til rette for at vi får systemtilganger.

Vi har som mål å bli oppfattet som landets fremste ekspertorgan på identitet og at vi bidrar til at andre blir bedre til identitetsarbeidet. Ved å dele informasjon og kunnskap skal vi gjøre andre gode. Gjennom godt og nyttig arbeid levert til avtalt tid vi Nasjonalt ID-senter bli det vi håper det skal bli.

Jeg synes mange av tilbakemeldingene vi leser i utkastet til evalueringsrapporten er god lesning. Jeg får en bekreftelse på at vi er på rett vei. Noen steder oppfatter jeg riktignok at noen ser mer på begrensninger enn muligheter, at Nasjonalt ID-senter oppfattes som konkurrenter og ikke medspillere og når vi ser oss tilbake til noen av våre mørkeste vinterdager kunne vi ha ønsket å få noe mer drahjelp fra noen av dem vi samhandler med. Men disse negative tankene blir borte når vi får tilført dyktige og interesserte hospitanter fra UNE, UDI, Landinfo og UD, vi får positive evalueringer fra opplæring og foredragsvirksomhet og gode tilbakemeldinger på en rekke andre aktiviteter vi steller med. Også når medarbeidere i Nasjonalt ID-senter sier de har en interessant jobb på et fagfelt som stimulerer til innsats.

Apropos medarbeidere. Jeg har ikke nevnt våre meget dyktige og initiativrike medarbeidere som jeg ser får mange gode tilbakemeldinger i evalueringsinnspillene. Vi er nå 38 i alt hvor 32 er faste, 3 er midlertidige, 2 på arbeidstrening gjennom NAV og en i permisjon. Vi kommer nok til å holde oss der en god stund til. For øvrig har vi et budsjett i år på ca 33 mill kroner, har vår egen administrasjon med litt hjelp fra Kripos og hadde i vinter tilsyn fra Riksrevisjonen uten nevneverdig merknad.

Jeg takker Justis- og beredskapsdepartementet for at dette viktige evalueringsarbeidet gjennomføres og benytter anledningen til å si at dere har valgt en utfordrende organisasjonsmodell og laget en omfattende instruks. Organiseringen og oppgavene skaper store forventninger hos mange på dette viktige fagområdet. Det skulle derfor bare mangle at noen tilbakemeldinger spriker litt. Vi kan ikke forvente at alt peker i samme retning.

Ved opprettelsen av Nasjonalt ID-senter har utlendingsforvaltningen og politiet fått en gylden mulighet for å sette fokus på et fagområde i vekst. Den muligheten bør vi ta godt vare på.

Arne Isak Tveitan (over) leder Nasjonalt ID-senter. (Foto: Nasjonalt ID-senter).