Hvordan sikre godt ID-arbeid

Hvordan sikre godt ID-arbeid i de nye politidistriktene?

Det er viktig både for samfunnet og personen det gjelder at ID-avklaringer skjer så tidlig som mulig. Derfor er det avgjørende at førstelinjen har god kompetanse i både person- og dokumentkontroll.

Jeg kan si litt om hvordan første- og andrelinjen fungerer sammen. Kort forklart består gjerne førstelinjen av politipatruljen eller de i skranken som utfører den første ID-kontrollen, gjerne under tidspress og med lite teknisk utstyr. Blir de i tvil kan de kontakte kolleger som har godt utstyr for dokumentkontroll og kompetanse på ID-vurderinger. Disse kalles gjerne andrelinje.

ID-faget er nå på veg inn i politiutdanningen, men det vil ta lang tid før denne kompetansen når ut i distriktene. Hvordan kan opplæringen og oppfølgingen av førstelinjen organiseres på en effektiv og hensiktsmessig måte?

Nasjonalt ID-senter har frem til nå gitt opplæring både til første- og andrelinjepersonell i politiet. Etterspørselen etter opplæring er nå så stor, at vi er nødt til å prioritere hardere mellom forespørslene. For politiets del betyr det at vi må prioritere ned førstelinjeopplæringen, for å kunne styrke opplæringstilbudet for nye andrelinjeressurser. En sterk andrelinje er den mest effektive og realistiske tilnærmingen til en generell styrking av førstelinjen, både i politiet og hos andre store ID-aktører. Med en stor og mobil førstelinje, blir opplæring en kontinuerlig oppgave, som bare kan løses av politiet selv.

Slik jeg ser det, er det å få på plass en velfungerende andrelinje en forutsetning for godt ID-arbeid i politidistriktene fremover. Andrelinjen skal bidra til at kompetansen i førstelinjen er god og oppdatert, og må på sikt overta det helhetlige ansvaret for ID-opplæring i eget distrikt. De må være en reell faglig støtte for førstelinjen, og må kunne dekke behovene til alle funksjonene i distriktet. Det er hit førstelinjen skal henvende seg ved mistanke om ID-juks. De må kunne håndtere alle ID-relaterte problemstillinger – enten på egenhånd, i samarbeid med andre ID-ressurser i eget eller andre distrikt, eller i samarbeid med tredjelinjemiljøene ved Nasjonalt ID-senter og Kripos.

Jeg mener også at operasjonssentralen bør ha en svært viktig funksjon for å styrke ID-arbeidet i førstelinjen. Hvis operasjonssentralen har tilstrekkelig ID-kompetanse, kan de gi veiledning til patruljene slik at flere ID-relaterte saker kan løses på stedet. For å bidra til en slik kompetanseheving ved operasjonssentralene, har vi utviklet en opplæringsmodul i ID. Opplæringen er nå innlemmet i Politihøgskolens studieplan for funksjonsrettet ledelse for operasjonsledere. Vi håper at førstelinjen vil merke denne kompetansehevingen ved operasjonssentralene, etter hvert som opplæringen blir gjennomført i distriktene.

For å sikre effektivt ID-arbeid i distriktene, er det behov for solid ID-kompetanse hos flere sentrale funksjoner, som blant annet arresten, næringslivskontakter og etterretning. Vi bistår gjerne med å utvikle spesialtilpasset opplæring, men ansvaret for gjennomføring av opplæring må også her ligge hos andrelinjen. Vi skal gjøre andrelinjen i stand til å ta dette ansvaret.