Hvorfor stoler vi ikke like mye på alle pass?

- Vi må også ta hensyn til om utsteder er til å stole på. Vi må forsøke å sette oss inn i rutinene for produksjon og utstedelse, sier Per Haddal som leder dokumentseksjonen i Nasjonalt ID-senter. I tillegg må vi vite om rutinene følges i praksis. Vi gjør en såkalt notoritetsvurdering hvor vi prøver å si noe om dokumentets bevistyngde, eller troverdighet, fortsetter han.

I mange land blir dokumenters notoritet ofte vurdert i lys av politiske og administrative forhold i utstederlandet. Det gjelder også i Norge.

Haddal mener at selv om dette er et relevant element i vurderingen, må notoritetsvurderingen gjøres på et bredere grunnlag. Også land som ikke sliter med en korrupsjonskultur eller svak statsadministrasjon kan utstede dokumenter med lav notoritet.

- En notoritetsvurdering er kompleks og må ta hensyn til både samfunnsmessige forhold, utsteders troverdighet og dokumentets troverdighet. Vurderingen er også ferskvare, og må oppdateres kontinuerlig, sier Haddal (bildet over).

Samfunnsmessig notoritet
Svak statsadministrasjon, korrupsjonskultur, krig og labile regimeskifter er typiske eksempler på samfunnsmessige forhold som vil påvirke troverdigheten til et lands dokumenter.

Et forhold som utsteder i mindre grad har kontroll over, er faktisk misbruk. Av økonomiske, geopolitiske eller andre hensyn kan noen lands dokumenter i perioder være særlig utsatt for manipulering.

Det kan for eksempel være attraktivt å gi seg ut for å være fra land som gir rett til økonomiske ytelser eller beskyttelse.

 - Hadde for eksempel norske pass ligget høyt på forfalskningsstatistikken, ville det kunne påvirket den generelle troverdigheten, forteller Haddal.

Utsteders troverdighet
Selv om de samfunnsmessige forholdene er på plass, er det avgjørende at utsteder har gode rutiner for ID-kontroll ved søknad, personalisering og utstedelse av dokumentene, og at registrering og arkivering av opplysninger er forsvarlig.

Oppbevaring av blankodokumenter (dokumenter som ikke er utstedt) må være sikret mot tyveri, og det må være gode rutiner for varsling hvis blankodokumenter likevel kommer på avveie.

Videre må personaliseringsmetoder og autoriseringsrutiner være konsekvente og ikke tillate provisoriske løsninger.

Dokumentets troverdighet
Et dokuments notoritet vil også påvirkes av i hvilken grad det er beskyttet mot reproduksjon og manipulering. Dokumentet skal være konstruert på en måte som gjør at det «sier ifra» om forsøk på forfalskning. Det skal være vanskelig å gjøre endringer i et pass uten å etterlate avslørende spor.

- Vi har erfaring med at enkelte utstedere aksepterer relativt betydelige avvik og variasjoner i produksjon- og utstedelse av dokumenter. En høy avvikstoleranse hos utsteder gjør det vanskelig å avgjøre om en uregelmessighet kan skyldes forfalskning, eller om det er snakk om en feil i produksjon eller ved utstedelse, sier Per Haddal.

Det hjelper lite om dokumentet er teknisk sikkert, dersom utsteder ikke er til å stole på. Tilsvarende er det ikke tilstrekkelig med en troverdig utsteder, dersom dokumentet er dårlig sikret mot forfalskning.

Haddal forklarer at litt forenklet, vil et pass falle inn under en av fire kategorier:

• Teknisk sikkert pass, utstedt på sikker måte
• Teknisk svakt pass, utstedt på sikker måte
• Teknisk sikkert pass, utstedt på usikker måte
• Teknisk svakt pass, utstedt på usikker måte

Ved ekthetsvurderingen er det kun den første kategorien som gir rom for en nærmest sikker konklusjon om at passet er ekte. Allerede ved den andre kategorien må det tas forbehold, selv når det ikke er funnet uregelmessigheter. Forbeholdene blir større, jo lengre ned på lista man kommer.

Motsatt, finner vi uregelmessigheter på et pass i en av de tre nederste kategoriene blir vurderingen av om de kan skyldes feil i produksjon eller ved utstedelse særlig viktig. Det kan ikke uten videre konkluderes med at passet er falskt.

- En god notoritetsvurdering tar for seg både dokumentet og rammene rundt utstedelse. Kun på denne måten kan vi vurdere den helhetlige bevisstyrken til dokumentet, avslutter Haddal.

(Bilder: Nasjonalt ID-senter.)