Hvorfor ble Nasjonalt ID-senter etablert?

Mandatet var å gjennomgå saksflyten i utlendingsforvaltningen og identifisere tiltak som kunne effektivisere ressursbruken, redusere saksbehandlingstiden og bedre tilbudet til brukerne.

Styringsgruppen hadde medlemmer fra det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet og underliggende etater. Hovedfokus for utredningen var UDIs, politiets og utenriksstasjonenes roller, ansvar og oppgaveløsning.

I mars 2008 la SVAR-prosjektet frem sin sluttrapport. Hovedkonklusjonen var at for å oppnå større effektivitet og bedre saksflyt måtte styring, finansiering og organisering av feltet innrettes slik at aktørene i større grad samhandlet og trakk i samme retning.

På bakgrunn av SVAR-rapporten ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra AID, JD og UD. Arbeidsgruppen utarbeidet rapporten Hovedprinsipper for organisering av førstelinjen og arbeidsdelingen med andrelinjen i utlendingsforvaltningen. Rapporten pekte blant annet på at eksisterende organisering hadde uklare grensesnitt, dobbeltarbeid og dobbeltkompetanse. Rapporten anbefalte en gjennomgang av ansvarsfordelingen med sikte på mer rasjonell og brukerorientert oppgavefordeling.

Rapporten pekte videre på muligheten for færre ledd i saksbehandlingen gjennom å rendyrke aktørenes komparative fortrinn. I forbindelse med dette ble ideen om Nasjonalt ID-senter lansert. I rapporten foreslo arbeidsgruppen følgende:

”Et særskilt tiltak som bør vurderes og utredes nærmere i denne sammenheng er etablering av et nasjonalt ID- og dokumentasjonssenter forankret hos politimyndighetene. Et slikt senter vil kunne fungere som et organ for alle instansene i og utenfor utlendingsforvaltningen som har behov for å kunne avgjøre identitet i tvilstilfeller, eller der nødvendig dokumentasjon for å avklare ID og / eller kvalifikasjoner mangler».

Regjeringen iverksatte en gjennomgang av de forvaltningsoppgavene som i dag utføres i politiet og UDI og på utenriksstasjonene. UDI fikk ansvaret for å organisere og gjennomføre prosjektet sammen med Politidirektoratet og Utenriksdepartementet.

Sommeren 2008 besluttet JD å utrede nærmere opprettelsen av et nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter. POD fikk oppdraget og etablerte en arbeidsgruppe med representanter fra POD, Kripos, UD, UDI, Landinfo, IMDi, UNE og PU. Arbeidsgruppen framla sin sluttrapport 17. april 2009 med tittelen «Anbefalinger om fremtidig oppgave- og ansvarsfordeling i utlendingsforvaltningen». I rapporten ble det igjen anbefalt å opprette en nasjonal identitets- og dokumentasjonsenhet.

Sommeren 2009 besluttet Regjeringen at senteret skulle etableres.

En arbeidsgruppe ledet av politiavdelingen i JD fikk senere som mandat å vurdere Nasjonalt ID-senters mål, oppgaver og organisatoriske plassering. I rapporten som ble lagt frem i januar 2010, ble det anbefalt at Nasjonalt ID-senter skulle legges til Kripos eller til PU.

Den faglige uavhengigheten ble imidlertid vurdert som så viktig at Nasjonalt ID-senter høsten 2010 ble etablert som et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt POD.

Opprettelsen av et Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter ble formelt fastsatt i instruks fra JD datert 15. november 2010.