Nasjonalt ID-senter 10 år

Opprettelsen av Nasjonalt ID-senter

Regjeringen besluttet sommeren 2009 å opprette Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter som en viktig del av arbeidet med å avdekke bruk av falsk identitet og falske dokumenter i Norge. Etter instruks fra Justis- og politidepartementet ble senteret deretter opprettet 15. november 2010. I 2013 ble navnet endret til Nasjonalt ID-senter.

Nasjonalt ID-senter skulle være et kompetansesenter på identitetsfeltet gjennom å dele erfaringer og kunnskap og bidra til bedre samarbeid på tvers av virksomheter. Dette skulle bidra til mer effektiv ressursbruk, høyere kvalitet, bedre kartlegging av identitet og raskere saksbehandling. Senteret skulle løse utfordringer som eksisterende offentlige virksomheter ikke hadde kapasitet til, eller var rigget for, å møte.

En arbeidsgruppe hadde i 2010 lagt frem en rapport som fastslo rammene for det nye organet. I forkant av opprettelsen ble organisatorisk plassering diskutert, og ulike modeller ble vurdert. 

Plasseringen var viktig både for å sikre et høyt faglig nivå, og for å oppnå tillit, legitimitet og uavhengighet. Dette ble sett på som forutsetninger for å løse oppgavene best mulig, og nå målene. 

Et annet viktig premiss var at den organisatoriske plasseringen gjorde det mulig å opprette senteret raskt. 

Nasjonalt ID-senter ble opprettet som et faglig selvstendig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Politidirektoratet (POD).

Statsråd Knut Storberget foretok den offisielle åpningen av Nasjonalt ID-senter.

Selvstendig ekspertorgan

Nasjonalt ID-senter er et faglig selvstendig organ som i løpet av 10 år har utviklet seg til et ledende ekspertorgan på identitetsområdet. Senteret har faglig kompetanse og bistår og samarbeider med ID-aktører både i Norge og i utlandet.

Nasjonalt ID-senters fire hovedoppgaver:

1. Yte bistand og rådgivning på generelt grunnlag og i enkeltsaker.
2. Innhente, bearbeide, dele og utvikle kompetanse på identitetsfeltet.
3. Koordinere fag- og metodeutvikling knyttet til identitets- og dokumentasjonsarbeidet i utlendingsforvaltningen.
4. Evaluere dagens ID-arbeid, kompetanse, mv.

Et utvalg av evalueringsrapporter, ID-rapporter og brosjyrer utgitt av Nasjonalt ID-senter.

Evaluering av Nasjonalt ID-senter i 2013

I mars 2012 besluttet Justisdepartementet å evaluere opprettelsen av Nasjonalt ID-senter. Denne ble gjort i to faser; en oppstartsevaluering fra senterets opprettelse og ett år fram i tid, og en evaluering av første driftsår fra 15. november 2011. Evalueringene ble gjennomført av PWC.

Ett av forholdene som ble vurdert, var hva organisatorisk plassering har betydd for Nasjonalt ID-senters rolle og måloppnåelse.

Rapporten konkluderte med at det ville være mest hensiktsmessig om Nasjonalt ID-senter ble plassert direkte under Justis- og beredskapsdepartementet (JD). En organisering under JD kunne gjøre Nasjonalt ID-senters rolle klarere og samtidig styrke legitimiteten og relevansen som et nasjonalt faglig serviceorgan for ulike ID-faglige miljøer.

PWC mente at dette ville være en fordel ved en eventuell utvidelse av Nasjonalt ID-senters brukergruppe utover politiet og utlendingsforvaltningen. 

Det er per 2020 ikke gjennomført noen slik endring i organisatorisk plassering av Nasjonalt ID-senter.

Nasjonalt ID-senter i 2020

Siden oppstarten i 2010 har Nasjonalt ID-senter vært i kontinuerlig endring og utvikling. Nasjonalt ID-senter anno 2020 ser annerledes ut enn ved reisens start og er blitt et toneangivende ekspertorgan med variert virksomhet, fra kompetanseutvikling og opplæring, bistand, analyse til samarbeid innenfor ID-området. Samlet bidrar vi til å øke ID-kompetansen og effektivisere saksbehandlingen i ID-forvaltningen – i tråd med Nasjonalt ID-senters virksomhetsidé.

Kompetanseutvikling og opplæring

Seksjonen utvikler opplæringstilbudet for og i samarbeid med andre ID-aktører i Norge og i utlandet.  

Bildet: Som en pilot i samarbeidsprosjektet Partnership for Migration gjennomførte Nasjonalt ID-senter i november 2019 ID-opplæring for passmyndighetene i Somalia. (Illustrasjonsbilde: Nasjonalt ID-senter.)

Nasjonalt ID-senter har kommet langt i utviklingen av digitale læremidler. Slik når vi ut til flere, og den enkelte bruker kan skreddersy egen kompetanseutvikling for egne arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon. Registrerte brukere av fagportalen www.nidsenter.no har tilgang til et bredt spekter av digitale læremidler, instruktørverktøy og veiledere.

Les også:

• ID-skolen - langt fremme i digital opplæring

Bistand

Nasjonalt ID-senter har tatt mål av seg til å være stedet der offentlige etater kan henvende seg for råd og bistand i ID-spørsmål. Nasjonalt ID-senter kan vise til gode resultater når det gjelder å bistå brukere – både nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt ID-senter tilbyr en rekke ID-relaterte verktøy gjennom fagportalen www.nidsenter.no. Registrerte brukere har tilgang til blant annet ID-basen og dens verktøy for personkontroll, varslinger om falske dokumenter i omløp og digitale veiledere og råd om utstyr.

Per november 2020 har fagportalen flere tusen registrerte brukere på den lukkede, adgangsbegrensede delen. Omkring 35 % av de registrerte brukerne jobber i politietaten, og etterspørselen fra andre offentlige aktører øker. Utenlandske, statlige myndighets- og kontrollorganer viser også stor interesse for Nasjonalt ID-senters fagportal. En stadig økende andel nye brukere jobber hos disse aktørene.

Faktabanken finner du som en del av ID-basen.

Som en del av den samlede bistanden til våre brukere skal Nasjonalt ID-senter utrede og belyse metoder og verktøy knyttet til identitetsavklaringer når utlendinger ikke kan dokumentere sin identitet eller fremlegger dokumenter med lav eller ingen troverdighet. Et viktig ledd i dette arbeidet er ID-basen, som ble lansert i 2014 som del av fagportalen nidsenter.no. ID-basen har gitt politiet, saksbehandlere i utlendingsforvaltningen og andre et nyttig oppslagsverk for kontroll og avklaring av identiteten til utlendinger i Norge.

I ID-basen er identitetsrelatert informasjon om ulike land samlet på ett sted. Det gir saksbehandlere og andre rask tilgang til informasjon om identitetsdokumenter, personregistre og annen bakgrunnskunnskap.

For å gjøre ID-basen mer relevant og tilgjengelig for brukerne, har Nasjonalt ID-senter utviklet Faktabanken. Faktabanken er et verktøy for personkontroll som kan danne utgangspunkt for samtaler som berører identitet. Nasjonalt ID-senters brukere må ofte vurdere en utlendings oppgitte nasjonalitet og identitet i en intervjusituasjon. Faktabanken kan gi enkel tilgang til konkrete fakta om det aktuelle landet. Det gir politiet, saksbehandlere og andre brukere nyttige innspill til en samtale om identitet.

Faktabanken ble introdusert i oktober 2019. I første omgang ble det introdusert faktabanker for Syria og Eritrea. Faktabanker for flere land er under utarbeidelse. 

Les også:

• - De fleste vet noe om sitt lands dokumenter

Norge, ved Nasjonalt ID-senter, ble en partner i DISCS i 2011.

DISCS er en internasjonal referansedatabase for dokumenter hvor vi og mange andre legger inn bilder av ID-dokumenter til hjelp i dokumentundersøkelser. Her finnes sjekklister for dokumentundersøkelser og dokumentvarsler om forfalskede dokumenter.

Kompetansen i seksjonene ID-person og ID-dokument brukes i tillegg i den tredje fagseksjonen vår, ID-skolen. ID-skolen har ansvaret for å bevisstgjøre og lære opp brukerne våre i arbeid med ID-avklaring. Slik kompletterer de tre fagseksjonene hverandre.

Dokumentgransking

Dokumentgranskerne er sentrale i Nasjonalt ID-senters virksomhet. Seksjon ID-dokument er et dokumentteknisk laboratorium på tredjelinjenivå. De laboratorietekniske mulighetene er avstemt med øvrige nasjonale fagmiljøer og tilgjengelige for dokumentgranskere innen utlendingsforvaltningen og politiet. Sammen med ID-skolen arrangerer seksjonen jevnlig kurs og faglige seminarer med dokumenttekniske temaer. Seksjonen er et naturlig kontaktsted for faglige utfordringer og et bindeledd til andre fagmiljøer i inn- og utland.

(Over: Nasjonalt ID-senters dokumentseksjon har et dokumentteknisk laboratorium på tredjelinjenivå. Illustrasjonsbilde: Nasjonalt ID-senter.)

På forespørsel fra samarbeidspartnere vurderer dokumentlaboratoriet ektheten av alle typer reisedokumenter, ID-dokumenter og underlagsdokumenter. Dokumentgranskerne utarbeider trend- og trusselvurderinger basert på informasjon og funn fra egen dokumentgransking og fra samarbeidspartnere i inn- og utland.

ID-dokumentseksjonen forvalter og vedlikeholder en stor referansesamling, som omfatter fysiske dokumenter og teknisk og administrativ informasjon om ekte og falske dokumenter fra hele verden. Et viktig ledd i dette arbeidet er å vurdere og beskrive notoriteten til det enkelte dokument.

Seksjonen er representert i EUs Working Party on Frontiers/False Documents og European Document Experts Working Group (EDEWG), under European Network of Forensic Science Institutes (ENFSI). Nasjonalt ID-senter er partner i DISCS (Document Information System Civil Status), som drives av IND i Nederland. DISCS er referanseverktøyet vi er mest avhengig av og bruker mest i undersøkelser av underlagsdokumenter.

Les også:

• - Et godt trent øye er fortsatt vårt viktigste redskap

Samarbeid

Samarbeid med andre aktører på ID-området er svært viktig for Nasjonalt ID-senter. Dette er høyaktuelt i dag, med en pandemi (Covid-19) som har ført til nesten full stopp i reisevirksomhet. Vi må nå tenke annerledes omkring innhenting av informasjon. Da er det nyttig å tenke på hvorfor vi er etablert. Nasjonalt ID-senter er til for brukerne våre. Å innhente informasjon og bygge opp kunnskap er viktig for å kunne bistå ved forespørsler og via vår portal. Bedre ansvarsfordeling, koordinering og deling av informasjon mellom land og aktører er enda viktigere i dag enn tidligere.

Internasjonalt samarbeid

Nasjonalt ID-senter opprettet i 2017 nettverket “Northern ID Network” i samarbeid med det danske ID-senteret, dokumentmiljøet i Nederland og det svenske Migrationsverket. Her deles informasjon som kan være til nytte for ansatte og andre som arbeider med ID-oppgaver. Nettverket samarbeider også om informasjonsinnhentingsreiser. Reiser koordineres ved at man reiser sammen eller at reisene fordeles mellom aktørene.

ID-basen driver Nasjonalt ID-senter i samarbeid med mange andre land, og andre lands politi- og grensemyndigheter har tilgang til ID-basen. I dag har ID-basen ca. 700 utenlandske brukere fra rundt 30 land. Slik har vi en stor kontaktflate og god tilgang til informasjon. Godt samarbeid med utenlandske samarbeidspartnere gjør det mulig å presentere god informasjon i ID-basen om syriske Q-pass, så informasjonen ble tilgjengelig for både norske og utenlandske brukere.

Nasjonalt ID-senter har et godt samarbeid med FRONTEX. Vi har holdt presentasjoner i møtefora ved hovedkvarteret i Warszawa og har gjennom Frontex-webinarer lært opp flere hundre ansatte i europeiske politi- og grensemyndigheter. Vi har vært med på å lage en rekke Frontex-publikasjoner, herunder håndbøkene for dokumentkontroll av syriske, irakiske, afghanske og jemenittiske dokumenter.

ID-nettverket

ID-nettverket ble etablert i september 2013 for å legge til rette for mer samarbeid og helhet i norsk ID-forvaltning. Nasjonalt ID-senter er sekretariat for nettverket.

Det er mange aktører som vurderer identitet, og det er stor forskjell på hvor godt arbeid som gjøres. Dette kan gi svake ledd i en verifiseringsprosess. Etableringen av ID-nettverket er et viktig skritt i retning av en mer helhetlig ID-forvaltning. Det er en møteplass for erfaringsutveksling, dialog og samarbeid og skal sørge for kunnskapsoverføring om utfordringer, strategier og tiltak innen ID-området.

ID-nettverket møtes en gang hvert halvår.  Det består av 19 etater og organisasjoner. Nettverkets medlemmer er:

• Politidirektoratet
• Vegdirektoratet
• Utlendingsdirektoratet
• Utlendingsnemnda
• Direktoratet for e-Helse
• NAV
• Finans Norge
• Skatteetaten
• Arbeidstilsynet
• Brønnøysundregistrene
• Helsedirektoratet
• NorSIS
• Datatilsynet
• Utenriksdepartementet
• Nokut
• Toll- og avgiftsdirektoratet
• Forsvaret
• Sivil klareringsmyndighet
• Nasjonalt ID-senter

Fremtiden

Stadig flere land blir dyktigere på registrering av ID-opplysninger og produksjon av dokumenter som beviser identitet. Registreringer baseres stadig mer på biometriske data, og dokumenter blir bedre sikret mot manipulering og forfalskning. Begge deler gjør ID-misbruk vanskeligere.

Samtidig ser vi at ID-misbruk ikke stopper, men endrer karakter konstant. Vi har erfart økende tendenser til forfalskning av underlagsdokumenter, som ikke har samme sikkerhetsnivå som pass- og ID-dokumenter og bruk av ekte dokumenter som tilhører en annen (imposterproblematikk). Det er viktig for Nasjonalt ID-senter å følge utviklingen av bruk av uriktig og falsk identitet. Vi skal gi råd og anbefalinger knyttet til målsetningen om «sikker ID» i samfunnet. Det forutsetter at vi er oppdatert og har god kunnskap om ID-forvaltning og utfordringer, regelverk og teknologi.