Bruk av biometri i utlendingsforvaltningen

NID-konferansen 2012

På NID-konferansen 2012 ønsker vi å belyse problemstillingene rundt opptak, lagring og bruk av biometri. NID ønsker å samle alle med en profesjonell interesse for fagområdet “biometri og identitet” til en felles konferanse med temaer som belyser dagens utfordringer. Deltagerne er og ansatte i offentlig forvaltning, universitetsmiljø, forskere og næringslivet.

Biometri-prosjektet i NID

Mulighetene for å anvende biometri påvirkes av den teknologiske utviklingen. NID ønsker å se nærmere på om utlendingsforvaltningen i dag har utnyttet dagens potensiale for å ta i bruk biometri så langt de tekniske løsningene og gjeldene regelverk tillater det. Videre ønsker NID å se på mulighetene for utvidet bruk av biometri for identifiserings- og verifiseringsformål slik det er foreslått av UDI i "Rapport om bruk av biometri i utlendingsforvaltningen". Prosjektet er nå inne i en kartleggingsfase hvor en skal kartlegge:

• Praksis - prosjektet vil innhente faktagrunnlag når det gjelder bruk av biometri for identifiserings- og verifiseringsformål i utlendingsforvaltningen (opptak, søk og lagring av biometriske data).
• Tekniske utstyr - prosjektet vil innhente faktagrunnlag når det gjelder tilgjengelighet og kunnskap om bruken av biometriske teknikker i 1. linjen.
• Regelverk - prosjektet vil innhente faktagrunnlag (den siste utviklingen) om anvendelse av biometri i utlendingsforvaltningen for identifiseringsformål og verifiseringsformål.

NID vil i slutten av 2012 sluttføre prosjektet med en rapport som inneholder bl.a konklusjon og anbefalinger om bruk av biometri for identitets- og verifiseringsformål i utlendingsforvaltningen.

Biometri i utlendingsforvaltningen

EURODAC 2003: Siden 15. januar 2003 har fingeravtrykkene til alle personer over 14 år som søker asyl i EU, Norge, Island eller Sveits, eller forsøker å krysse yttergrensene ulovlig, blitt lagret i en felles database ved navn Eurodac. Ansvar for opptak av fingeravtrykk for asylsaker ligger hos Politiets Utlendingsenhet (PU).

Dette foretas sentralt hos PU i Oslo. Samtlige asylsøkere som kommer til Norge blir registrert med fingeravtrykk og kontrollert mot utlendingsregisteret hos KRIPOS og Eurodac. Systemet ble etablert for å lette håndhevelsen av Dublinregelverket som regulerer hvilket medlemsland som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad.  Norge er knyttet til både Dublin-regelverket og fingeravtrykkregisteret Eurodac gjennom egne avtaler. Ifølge Dublinforordningen skal en asylsøknad behandles i det første landet asylsøkeren ankommer, og databasen Eurodac skal forhindre gjentatte søknader i ulike medlemsland, såkalt asylshopping. Gjennom å sammenligne fingeravtrykk kan medlemsstatene fastsette om en asylsøker, eller en tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig i et medlemsland, har søkt asyl i et annet land tidligere, eller om søkeren har ankommet unionens territorium ulovlig.

Eurodac består av en sentral enhet innen Europakommisjonen, utstyrt med en elektronisk database for sammenligning av fingeravtrykk, og et system for elektronisk dataoverføring mellom medlemsstatene og databasen.

PASS 2005: Norske pass skal i henhold til rådsforordning (EF) nr. 2250/2004 inneholde biometri (fotografi og fingeravtrykk). Endringen i passloven ble vedtatt ved lov av 17. juni 2005 nr. 93 (ansiktsfoto) og 29. juni 2009 nr. 86 (fingeravtrykk). Passloven gir også hjemmel for at utlendingspass og reisebevis for flyktninger, som er utstedt med hjemmel i utlendingsloven, skal inneholde biometri.

VIS 2011: VIS-forordningen trådte i kraft 11. oktober 2011. Først med opptak av fingeravtrykk fra visumsøkere fra Nord-Afrika og videre utrulling til alle regioner innen 2 år.

VIS er et system mellom Schengenlandene for utveksling av informasjon i forbindelse med behandling og avgjørelse av visumsøknader. Hensikten er bl.a. å forbedre implementeringen av Schengenlandenes felles visumpolitikk. Videre skal systemet bidra til å forenkle søknadsprosedyrer, identifikasjon og retur av personer uten lovlig opphold, avverge «visa-shopping» og forfalskning samt forebygge trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet. Opplysninger som er nødvendige for å behandle søknad om visum (herunder biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk), samt opplysninger om avgjørelse, annullering, tilbakekall og forlengelse, registreres i nasjonale enheter og overføres til en sentral enhet for gjensidig benyttelse av autoriserte myndigheter i alle medlemsstatene. Opplysningene skal brukes ved behandling av visumsøknader, ved grensekontrollmyndighetenes verifisering av identitet og kontroll av visumets gyldighet ved passering av de ytre Schengen grensene, ved utlendingsmyndighetenes identifisering av utlendinger uten lovlig opphold.

OPPHOLDSKORT 2012: Justis- og politidepartementet fremmet 3. februar 2012 en proposisjon til Stortinget om endringer i utlendingsloven for å hjemle bruk av Schengen-standardiserte oppholdskort med elektronisk lagret biometri i form av fingeravtrykk. Gjennom Schengensamarbeidet ble det i 2001 innført ensartet dokumentasjon for oppholdstillatelse i form av en oppholdsetikett som limes inn i utlendingens reisedokument. I rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 og rådsforordning (EF) nr. 380/2008 er det vedtatt at dagens oppholdsetiketter skal erstattes av et oppholdskort som inneholder elektronisk lagret fotografi og fingeravtrykk. Dette innebærer at alle som får oppholdstillatelse i Norge vil få utstedt et Schengen-standardisert oppholdskort med biometri.

NID/biometri og internasjonalt samarbeid

NID er aktiv innen internasjonalt samarbeid som omfatter bruk av biometri for verifisering og identifisering av identitet.

NID fokuserer på 3 områder innen internasjonalt samarbeid på området.

• Det første området er bruk av internasjonale standarder for reisedokumenter og elektronisk utveksling av informasjon knyttet til biometri og sikkerhet
• Det andre området er utvikling og trender internasjonalt innen bruk av biometri i identitetsarbeidet. 
• Det tredje området er den praktiske og politiske siden ved bruk av biometri.