Opprydding innen ID-feltet

18. mai i år la Særorgansutvalget frem rapporten «Bedre bistand. Bedre beredskap. Fremtidig organisering av politiets særorganer» (NOU 2017:11). Nasjonalt ID-senter var ikke en del av utvalgets mandat, men vi setter pris på at utvalget også har henvendt seg til oss med spesifikke spørsmål innen ID-området. Vi merker oss at utvalgets rapport påpeker at ID-feltet fremstår som fragmentert, og at sentrale aktører etterlyser avklaring av mandat, ansvar, oppgaver og organisering. Fra rapporten: «Flere aktører har overfor utvalget gitt uttrykk for behov for bedre forankring av ansvar for ulike ID-oppgaver og en avklaring av ansvar for retningslinjer og føringer på området. Dette fagområdet er i dag svært fragmentert med oppgaver dels lagt til politiet og dels til ulike forvaltningsorganer som Nasjonalt ID-senter, Skatteetaten, Difi og UDI. Denne fragmenterte oppgave- og ansvarsdelingen fremstår som ressursmessig ineffektiv og gir grobunn for målkonflikter.» I Særorgansutvalgets anbefaling heter det blant annet at problematikken rundt ID og ID-kriminalitet bør utredes videre, gjerne i en NOU. Utvalget er dessuten av den oppfatning at organiseringen av fagfeltet bør avvente en slik stortingsmelding.

Denne anbefalingen er jeg helt enig i, og jeg mener at dette bør tas tak i relativt raskt. Det er nemlig slik at flere utredninger og evalueringer det siste tiåret har pekt på behovet for en opprydding på ID-området i Norge. Jeg kan nevne en utredning som Oxford Research utførte på oppdrag fra UDI i 2013, som konkluderte med at Norge mangler en helhetlig identitetsforvaltning. Rapporten sier at det faktum at ansvaret for fastsettelse av ID er spredt, har konsekvenser for kompetansebygging og ressurser til innsatsen, noe som igjen kan svekke arbeidet med å avdekke falske identiteter.

PWC gir sine vurderinger om organiseringen av ID-området i sin evalueringsrapport i 2013, og peker på at «…det er mange aktører som arbeider innenfor utlendingsforvaltningen, deriblant flere departementer (JD, AID, UD og BLD), politiet (inkludert POD, PU, Kripos og PST), UDI, UNE, IMDi og Landinfo. Med så mange aktører, og med ulike utfordringer og metoder i forhold til arbeidet med identitetsproblematikken, har det vært en viss grad av overlappende ansvar og unødig dobbeltarbeid med id-arbeidet.»

Både innen offentlig forvaltning og i samfunnet for øvrig er utfordringene rundt identitet og viktigheten av identitetsfastsettelse velkjent for mange. ID-feltet har utviklet seg til å bli svært omfattende, og mange med oss mener nå tiden er moden for en opprydding.

I Nasjonalt ID-senter har vi siden opprettelsen i 2010 i økende grad sett behovet for et ledende og ressurssterkt fagmiljø på ID-området, som også kan jobbe samfunnsmessig bredt med identitetsspørsmål. Jeg håper alle anbefalinger om en bred utredning om samfunnets ID-oppgaver og hvordan Id-arbeidet skal organiseres, så snart som mulig blir fulgt opp.