Låst ID er ikke nødvendigvis det samme som rett ID

(Over: Tone Opdahl er leder i Nasjonalt ID-senter. Foto: Jerome Faucheux, Nasjonalt ID-senter).

NRK Nyhetsmorgen har i dag fokusert på nye systemer som skal sikre at en person låses til en unik identitet ved hjelp av biometri. Nasjonalt ID-senter har lenge anbefalt bedre utnyttelse og utvidet bruk av biometri i ID-forvaltningen, og vi mener at en slik løsning vil redusere risikoen for ID-misbruk betraktelig. Én person vil ikke like enkelt kunne operere med flere identiteter.

- At identiteten er låst, betyr imidlertid ikke at den er rett, sier Tone Opdahl, leder for Nasjonalt ID-senter.

ID-dokumenter med biometriske elementer - som pass og nasjonale ID-kort - sikrer at den som innehar et slikt ID-dokument får tilgang til de tjenester, rettigheter og plikter som det identiteten tilsier. Problemet er at pass og nasjonale ID-kort som oftest utstedes på grunnlag av underlagsdokumenter som ikke er like godt beskyttet mot forfalskning eller annet misbruk.

- Vi ser stadig eksempler på saker hvor en person presenterer et teknisk ekte pass sammen med falske underlagsdokumenter, sier Per Haddal, seksjonsleder i Nasjonalt ID-senter. Hvis underlagsdokumentene lå til grunn ved utstedelse av passet, slår de bena under passets troverdighet, fordi passet i så fall ville vært utstedt på falskt grunnlag.

Med andre ord: Er vi sikre på at det er rett identitet som legges inn i registrene i utgangspunktet?

- Den kontrollen som foretas ved innrulleringen i registrene er per i dag det svakeste leddet i ID-arbeidet. Vi mener at det er der vi bør ta grep først, sier Tone Opdahl. Vi må sørge for at de som legger inn en identitet i et register, har den kompetansen, de gode rutinene og det utstyret de trenger for å sikre at en person registreres inn med riktig identitet. Når du først har skaffet deg en biometrisk bekreftet falsk identitet, da har du fulle tilganger til alt i det norske samfunnet, sier Opdahl.

Det er fremdeles flere utfordringer som må løses på veien mot en sikrere ID i samfunnet. Selv med god kvalitet på innrullering og sikker knytning til biometri i registeret, vil det være en sårbarhet så lenge det kun er et fåtall aktører som får tilgang til systemene for å kontrollere personen opp mot biometrien som er lagret. Hvordan skal ID-aktørene vite at personen de har foran seg er den samme som de finner i registeret, hvis de ikke har utstyr til å kontrollere biometrien?

Det er også en del juridiske, personvernmessige og tekniske utfordringer som må løses for å få utbytte av koblingene mellom biometribasene og folkeregisteret. Dette vil bli kostbart, og det vil ta tid.

For å lykkes i alle ledd i ID-arbeidet, må vi få på plass en sterkere ID-forvaltning. Flere utredninger og evalueringer har konkludert med at ID-området i Norge i dag er et lappeteppe, med mange systemeiere, ulike metoder og ulike vurderinger.

- Vi trenger en etat på et høyereliggende nivå, som kan sikre felles retningslinjer og rutiner, høy kompetanse og enhetlige systemer, sier Tone Opdahl.Det vil gi bedre kvalitet for mindre ressurser. Vi er derfor glade for den områdegjennomgangen som nå kommer på ID-området, og håper at den tar fatt i disse utfordringene, avslutter Opdahl.