Økt samarbeid og deling er en forutsetning for å styrke samfunnssikkerheten

På tross av dette, finnes det ingen felles, overordnet strategi for hvordan ID-arbeidet skal forvaltes. Feltet er fragmentert, mangler overordnet styring og er preget av utydelige ansvarsforhold og mangelfull kjennskap til hverandres roller, oppgaver og praksis. Aktørene jobber ved siden av hverandre, uten å utnytte fullt ut hverandres kompetanse, erfaring og informasjon. Den igangsatte områdegjennomgangen av ID-området blir et viktig grunnlag for å sikre en effektiv, god og sikker ID-forvaltning i Norge.

Manglende samarbeid mellom etater som skal forvalte og kontrollere identitet og straffeforfølge ID-kriminalitet, utgjør en betydelig sårbarhet i samfunnet. I mangel av felles nasjonale føringer, jobber Nasjonalt ID-senter med å ta initiativ til fellesløsninger, og sikre god spredning av informasjon og beste praksis mellom aktørene. Samarbeid og bruk av fellesløsninger vil kunne spare samfunnet for store ressurser, samtidig som det vil bidra til bedre og mer enhetlig ID-forvaltning.

Men ikke alle ønsker fellesløsninger velkommen. Argumentene for alenegang kommer ofte med henvisning til at man i kraft av ulike roller og ulikt regelverk har helt unike behov, som ikke kan løses gjennom felles standarder og løsninger. Vi har hørt mange motargumenter, men ingen av dem legitimerer fravær av samarbeid og koordinering. De fremstår snarere som et tegn på at det for mange handler mer om å synliggjøre egen betydning og hegne om egne oppgaver, enn om å skape den beste løsningen for å sikre god ID-forvaltning og optimal samfunnssikkerhet.

På tross av ulike roller og oppgaver, er kjernen i ID-arbeidet den samme for alle aktører som skal gi tilganger, rettigheter, ytelser eller utstede ID-dokumenter basert på folks identitet. Er personen foran deg den samme som på bildet i dokumentet vedkommende bruker for å legitimere seg? Er dokumentene ekte? Har vi grunn til å anta at ID-dokumentet er utstedt på grunnlag av ekte grunnlagsdokumenter, og etter riktig utstedelsesprosedyre? Hvilke former for ID-misbruk skal vi være ekstra på vakt mot akkurat nå? Til alt dette finnes det gode muligheter til å utvikle, eller ta i bruk allerede eksisterende felles virkemidler og verktøy.

Nasjonalt ID-senter har siden etableringen jobbet for å utarbeide gode verktøy og tjenester til bruk for alle offentlige ID-aktører. Alt vi gjør, skal bidra til bedre og mer helhetlig ID-arbeid. Vi tar initiativ til felles læringsmål og ensartet kompetansestruktur. Vi gir opplæring, slik at aktørene gjøres i stand til å avdekke og løse flere saker lokalt. Vi samarbeider med aktørene for å utvikle opplæringsmateriell, som lokale kompetansemiljø kan bruke i sin opplæring av egne ansatte. Vi analyserer og deler misbrukstrender, som kan bidra til mer målrettet kontrollarbeid. Vi deler målrettet ID-relatert landkunnskap, for å sikre en bedre og mer helhetlig personkontroll. Vi bistår i vanskelige dokumentundersøkelsessaker, og oppsummerer og deler interessante funn. Vi samler ID-aktører og ID-spesialister for å utveksle informasjon, dele beste praksis og sikre faglig påfyll. Vi samarbeider med andre europeiske land og internasjonale organisasjoner for å dele kunnskap, erfaringer og verktøy.

ID-forvaltningen er aldri sterkere enn det svakeste leddet, og derfor må vi i fellesskap finne frem til gode løsninger. Gjennom samarbeid og deling drar vi nytte av hverandres kompetanse og erfaringer, og gjør hverandre bedre. ID-misbruk er en økende utfordring på mange samfunnsområder, og behovet for styring og koordinering av ID-arbeidet hos alle berørte private og offentlige aktører blir stadig mer presserende. Det er på tide å skifte ut «Jeg eier dette fagområdet»-trøya, med «Sammen for sikker ID»-trøya.