Hva er det rettslige grunnlaget for behandlingen av personopplysningene dine?

Brukere av våre ID-faglige tjenester og opplæringstilbud

Det rettslige grunnlaget for behandling av brukerdata som gjelder kurs og opplæringstjenester, er samtykke jf. personvernforordningen art. 6 nr. 1 nr. bokstav a. Du kan på ethvert tidspunkt trekke samtykket ditt. Samtykke er også det rettslige grunnlaget for bruk av informasjonskapsler når du besøker vår fagportal www.nidsenter.no.

Forvaltningssaker om dokumentundersøkelser og fremgangsmåter for ID-avklaringer

Det er oppdragsgiverne som fastsetter det rettslige grunnlaget for behandling av personopplysninger, når vi mottar anmodninger om ekthetskontroll av identitetsdokumenter eller gir råd om fremgangsmåte for ID-kontroll. Oppdragsgiverne er i disse sakene behandlingsansvarlig, mens Nasjonalt ID-senter er databehandler og dermed underlagt instruksene om behandling av personopplysninger fastsatt i databehandleravtale med våre aktuelle oppdragsgivere.

Statistikk og analyse

Nasjonalt ID-senter utarbeider statistikk og analyser om utbredelse og trender i ID-misbruk. I dette arbeidet innhenter vi anonymiserte personopplysninger fra utlendingsmyndighetene, politi og andre offentlige myndigheter. Personopplysningsloven og personvernforordningen gjelder ikke for anonyme data.

Nasjonalt ID-senter samarbeider med Kripos om å forebygge og avdekke ID-misbruk og om utarbeidelse av årlige etterretningsrapporter. Etterretningsarbeidet innebærer behandling av personopplysninger om utlendinger som har en forvaltningssak og/eller straffesak under behandling hos myndighetene. I etterretningssamarbeidet er Nasjonalt ID-senters ID-eksperter underordnet politiets regelverk og instrukser for personvern.

Jobbsøkere

Det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger om deg som søker jobb, er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b. Bestemmelsen tillater oss å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak på jobbsøkers anmodning, før en eventuell arbeidsavtale inngås. Når noen søker på en stilling og laster opp dokumenter, legger vi til grunn at jobbsøkeren ber oss vurdere innsendt dokumentasjon og gjennomføre intervjuer og referansesamtaler med sikte på en arbeidsavtale.

Dersom vi innhenter andre opplysninger enn de som er sendt oss, for eksempel ved at vi kontakter noen som har utstedt en attest, men som ikke er oppgitt som referanse, er behandlingsgrunnlaget personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f. Bestemmelsen tillater oss å behandle opplysninger som er nødvendige for å ivareta en berettiget interesse som veier tyngre enn hensynet til den enkeltes interesser eller grunnleggende rettigheter og friheter. Det er en berettiget interesse å finne den best kvalifiserte kandidaten til stillingen.

Den som skal ansettes i Politietaten, må fremlegge politiattest, og politiet gjennomfører en skikkethetsvurdering jf. politiloven § 18. Det rettslige grunnlaget for innhenting av politiattest er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c, som fastslår at behandlingen er nødvendig for å etterleve en rettslig forpliktelse.

Det rettslige behandlingsgrunnlag for eventuell innhenting av særskilte kategorier av opplysninger som eksempelvis helseforhold, bilder/video og fagforeningsmedlemskap, er ditt eksplisitte samtykke, jf. artikkel 6 nr. 1 bokstav a og artikkel 9 nr. 2 bokstav a. Du kan når som helst trekke samtykket ditt. At du trekker samtykket, vil ikke påvirke lovligheten av behandlingen av personopplysninger som skjedde før du trakk samtykket tilbake.

Ansattopplysninger

Det rettslige grunnlaget for behandling av opplysninger om deg som ansatt i Nasjonalt ID-senter er personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav b for å følge opp arbeidsavtalen, og artikkel 6 nr. 1 bokstav c for å følge opp arbeidsgivers plikter etter blant annet arbeidsmiljøloven, lov om statsansatte mv., hovedavtalen i staten, lov om Statens Pensjonskasse, folketrygdloven, skattebetalingsloven, bokføringsforskriften, sikkerhetsloven, politiloven og politiregisterloven.